Hva innebærer egentlig denne dommedagsepoken som verden har blitt vitne til her i det tjuende århundrets kriger og revolusjoner? Hvilke redsler var det vi ble vitne til i andre verdenskrigs brutale erobringstokter, konsentrasjonsleirer med sine tortur- og gasskamre, sultedød og andre kulminerende redselsprosesser og raseforfølgelse som man påførte vergeløse mennesker, barn så vel som voksne, gamle så vel som unge? Var ikke hele denne dommedagsepoken en total ignorering av alle kosmiske, kristne idealer? Var ikke det praktiseringen av kulminerende overtredelse av de samme guddommelige idealene? Det var en verden av kulminerende «antikristendom» som ble lys levende åpenbart i det tjuende århundret for jordens mennesker. Det var en demonstrasjon i materie, kjøtt og blod av hvordan det blir i en verden av høyintelligente mennesker som ikke bruker begavelsen deres til å oppfylle de kristne idealene slik de ble påbudt direkte fra verdensgjenløserens munn, men derimot bruker deres begavelse til å skape en tilstand av kulminert overtredelse av nettopp disse høyeste kosmiske idealene i livet. Uten å overholde disse idealene kan ingen vesener få oppleve det absolutt virkelige livet, som er det samme som evig fred og den lykken og saligheten som følger med.
Hvorfor kunne ikke de kristne verdensidealene virke slik at menneskene ikke havnet i denne antikristendommen, denne dommedagstilstanden eller dette helvetet? Nei, det kunne de ikke, og vi kan tydelig se at det aldri har vært formålet til dem å forhindre denne dommedagsepoken eller antikristendommen i vårt århundre.
Det er riktig at de kristne idealene ble gitt menneskene for snart to tusen år siden, men slik det er umulig for den fysiske eller materielle verden å bli fruktbar av kun solskinn, kan menneskehetens mentale eller åndelige kontinent i like liten grad bli fruktbart og levende av kun det mentale eller åndelige solskinnet. Solskinn alene skaper kontinenter om til ørkener. Slik den fysiske jordbunnen må være forsynt med næringsstoffer og vann for sammen med solens varme og lys å kunne gi et fruktbart plante-, dyre- og menneskeliv, slik må også menneskehetens mentale eller åndelige jordbunn utstyres med vann og næringsstoffer forbundet med det mentale eller åndelige solskinnet, som er den aller høyeste visdom eller kosmisk vitenskap for å kunne utfolde den totale fullkomne vekst og frodighet, som utgjør kosmisk bevissthet og gjør sitt opphav til det fullkomne «mennesket i Guds bilde, lik hen».
Mentaliteten til menneskene kan derfor ikke forandres med bare veiledning. For at veiledning overhodet kan ha betydning i et vesens væremåte, må det på forhånd ha opplevd et visst område av erfaringer på det aktuelle feltet. Og det er de spørsmålene som kan oppstå i et slikt erfaringsfelt, vesenet kan få besvart gjennom veiledning. Når det gjelder å kunne akseptere verdensgjenløserens høye idealer om nestekjærlighet, hadde ikke menneskeheten et erfaringsområde som kunne gjøre den mottakelig for disse idealene. Og det er nettopp dette erfaringsområdet, som nå har kulminert i form av dommedagsepoken, menneskeheten opplever gjennom sine lidelser. Alle lidelsene menneskene allerede har gjennomgått, og de lidelsene som de fortsatt skal oppleve, vi gi opphav til den humanitetsevnen som vil gjøre kristusidealene eller livets høyeste kosmiske analyser aktuelle.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
