Men det alminnelige jordiske mennesket har ikke nådd dette toppunktet eller denne kulminasjonen ennå, selv om det har kommet et godt stykke på vei ut av det dyriske området. Det uferdige jordiske mennesket er altså et vesen der det delvis eksisterer dyriske tendenser og delvis menneskelige tendenser.
Det er ikke så rart at den menneskelige kulturen i tilsvarende grad viser seg delvis basert på dyriske og delvis på menneskelige tendenser, som igjen vil si: på prinsippet om å drepe og på prinsippet om humanitet og kjærlighet. Vi ser derfor også store humane, tekniske og kjemiske skapelser, glimrende materielle vidundre: kraft, lys og varme skapt av mennesker. Gjennom store kraftmaskiner får man naturens veldige krefter til å arbeide for seg. Mennesket lar seg frakte rundt på kloden av disse bundne kreftene, i luften og under vann så vel som over kontinentenes togskinner, autostradaene og skipsleiene på oseanene.
Men samtidig med høye kulturelle menneskelige velsignelser gjennomsyres menneskenes kultur av restene av den dyriske kulturen som fortsatt hersker i deres mentalitet, der makten og ikke retten er dominerende. I et meget stort område innenfor den menneskelige kulturen hevder man fortsatt prinsippet om makt i stedet for rett i mer eller mindre grad. Her er det ikke en livsbetingelse å dyrke maktprinsippet i stedet for rettsprinsippet eller rettferdigheten og kan derfor ikke være en dyd slik det er i dyreriket. Å hevde maktprinsippet i stedet for rettsprinsippet i relasjon til menneskelig samliv skaper avsporinger av all menneskelig kultur i form av krig, mord og drap samt ødeleggelse av mange av de kulturelle forholdene som i høy grad har blitt til glede og velsignelse for menneskene.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
