Årsaken til jordmenneskets skjebne

5. Kapittel

Vi er selv årsak til vår egen skjebne

Men hva med spedbarn som på grunn av medfødte sykdommer eller et ukjærlig miljø befinner seg i en mørk skjebne – hvordan ble de rammet av disse lidelsene? Svaret på alle spørsmålene som naturlig dukker opp når man tenker på sin egen og andre menneskers skjebne, ligger skjult i religionene. For hinduer og buddhister heter det karma og reinkarnasjon, i kristendommen heter det «som du sår, skal du høste», og «uten å bli født på ny kan man ikke se Guds rike».

Det er samme sannhet uttrykt på forskjellige måter, nemlig at intet levende vesen skapes av ingenting. Det forvandles gjennom utvikling fra en primitiv til en høyere tilstand der det kan «se Guds rike» fordi det blir ett med dette riket gjennom sin nestekjærlighet.

Nestekjærligheten har utviklet seg i menneskets sinn gjennom mange liv; det må prøve å være lykkelig og ulykkelig, å være et menneske som har makt og et menneske som ingen regner for å være noe, helt til det har makt over sitt eget sinn og er hevet over andres ros og kritikk. Ingen mennesker vil lide mer enn andre mennesker når vi ser det i et perspektiv som strekker seg over mange liv.

Ingen mennesker kan lide urett og ingen kan gjøre urett, for alle høster det de har sådd. Derfor er heller ikke det vi opplever av ubehageligheter de andres skyld. Ingen andre tar ansvar for våre onde gjerninger, men heller ingen andre er skyld i all den skjebnen som møter oss.

Vi er selv årsaken til vår skjebne og har muligheten til å høste en lysere og lykkeligere skjebne i fremtiden gjennom de handlingene vi sår i dag hvis vi tar vårt «kors» og følger Kristus, ved ikke å hate og hevne, men tilgi og stifte fred. Guddommen vi lever i, og som med sin «hellige ånd» strømmer gjennom universet fra elektroner til melkeveier, er kjærlighet.

Alle krefter eller energier i universet eksisterer utelukkende for å være til nytte for levende vesener. Der vi oppfatter dem som «det onde», er de i virkeligheten det ubehagelige gode som gir oss de erfaringene som hindrer oss i å bli redskaper for lignende krefter mot vår neste. Med en slik innstilling vil mennesket etter hvert bli et guddommelig redskap for de kreftene som skal forvandle jorden til en verden i fred.

(Bearbeidet av Mogens Møller)