I dag tror færre og færre mennesker på forsoningslæren. Men dette, å la andre påta seg egne ubehageligheter og også gi andre skylden for noe man i virkeligheten selv er årsaken til, er allmenngyldig og en vesentlig årsak til alle former for krig i verden i dag. Man må lære å se at verdensaltets struktur og lover foreller noe helt annet.
Det finnes ingen absolutt «synd» i verden, derfor er det heller ingen «synder» å tilgi. Det finnes riktignok et hav av lidelser og vanskeligheter, men hvorfor skulle de være utslag av en demonisk guddoms vrede? Når Guddommen selv er oppgitt som skaperen av disse «syndige» menneskene, må hen jo også selv ha del i deres «synd». Å pine og plage de arme stakkarene fordi de ikke er annerledes enn hen har skapt dem vil jo være helt perverst.
Men Kristus, som har vist menneskene hvordan man kan tjene og være kjærlig i enhver situasjon, har jo sagt, at Gud er kjærlighet. Han har også sagt «ta ditt kors og følg meg». Vårt kors er jo vår lidelse. Kristus har altså selv gitt uttrykk for at vi må gjennom vår lidelse for å oppleve å bli «ett med Faderen», som er kjærlighet. Men det passer jo med det tidligere omtalte, at mennesker som selv har opplevd lidelser og vanskeligheter blir mer medfølende og hjelpsomme. Lidelsen eller «korset» fører til nestekjærlighet, til å tjene andre.
Men hvor kommer «det onde», krigen, lidelsene, sykdommene, forbrytelsene, alt som utfoldes som mørk skjebne for mennesker fra? Hvorfor er det sant som Paulus sa, at «det gode jeg vil, det gjør jeg ikke, og det onde jeg ikke vil, det gjør jeg»? Fordi mennesker fremdeles er midt i skapelse, og ikke et «ferdig» menneske. Dette «merkelige dyret», som noen vitenskapsmenn kaller mennesket, er faktisk «merkelig», fordi det verken er helt dyr eller helt menneske, det er et overgangsvesen på vei til å bli «mennesket i Guds bilde». Den gjerningen Kristus utførte som verdensgjenløser, var å vise menneskene hvordan det er å være et riktig menneske som «sår den sæd som skal velsigne alle jordens slekter». Dette frøet er nestekjærligheten, som er «veien, sannheten og livet» for alle mennesker.
Siden jordmennesket har utviklet seg fra dyreriket og fortsatt er halvt dyr og halvt menneske, er det naturlig at jungelmentaliteten fortsatt dominerer i bevisstheten. Men lengselen etter fred og en høyere utfoldelse av skaperkraft og intellektualitet finnes også. Det er dyret i mennesket som er ansvarlig for at vi må ha piggtråd og gjerder rundt våre boliger, og at vi trenger politi og rettsvesen. Det er dyret i mennesket som får nasjoner til å ruste opp og bruke sin intelligens til å utvikle stadig mer forferdelige våpen. Det er dyret i mennesket som skaper den mørke skjebnen.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
