Så hva er det vi blir vitne til her? Først og fremst er vi vitne til at påskebegivenhetene forteller om tre store hovedroller: Pilatus, Kristus og Barabbas. Disse tre rollene uttrykker til sammen mentaliteten eller psyken til det alminnelige, moderne kulturmennesket.
Pilatusmentaliteten er fortsatt det overlegne eller dominerende tankesettet i det moderne kulturmennesket. Barabbas uttrykker det dyriske tankesettet i det samme vesenet. Denne tankegangen representerer alle typer tanker som fører til hat og hevn, vold og drap, ran, løgn og bakvaskelse, og dermed til sorg, nød og elendighet.
Kristus, derimot, uttrykker alle de typer tanker som utgjør kjærlighet, uselviskhet og glede over å tjene andre. Kristusmentaliteten oppløser all fiendskap med tilgivelse og vennskap. Alt som kommer inn under begrepet humanitet eller skapelsen av fred, glede og velsignelse for alt hen kommer i berøring med, er det samme som kristusmentalitet.
Disse tre typene tankesett er til stede i hvert eneste kulturmenneske som ennå ikke er blitt et ferdig utviklet menneske. Hvor mye kristusmentalitet og hvor mye Barrabasmentalitet som gjør seg gjeldende i dette kulturmennesket blir bestemt av dets Pilatusmentalitet. Denne mentaliteten er en sinnstilstand som delvis har vokst opp over Barabbas-sinnstilstanden, men som ennå ikke har fått en særlig effektiv kristusmentalitet, selv om den nok til en viss grad sympatiserer med denne sinnstilstanden og gjerne vil hjelpe til med å straffe og henrette Barabbas-sinnstilstanden.