Etter å ha opplevd kulminasjonen av en tidligere spirals salighet lengter planten jo mot motsetningen til saligheten. Siden salighet er kulminasjon av behag, blir motsetningen til salighet dermed ubehag. Derfor er ubehagstilstanden ikke så drastisk for plantevesenet som skader på kroppen er for dyr og mennesker. I ikke ubetydelig grad er ubehagstilstanden i virkeligheten en form for behag i plantenes begynnerområde, som naturligvis mer og mer blir til virkelig smerte og lidelse etter hvert som planten nærmer seg dyrets stadium i utviklingen. Og det begynner å oppstå noe i retning av beskyttelses- eller forsvarstendenser som fører vesenet mer og mer frem til dyrets stadium som er basert på at vesenet må drepe for å leve. Vi ser hvordan dette prinsippet begynner å komme til utfoldelse i den kjøttetende planten. I dette vesenet ser vi også den begynnende utviklingen av de fenomenene som har blitt til helt utviklete fordøyelsesorganer i dyret. Og med dette stadiet er vesenet ikke mer en plante, men har blitt til et langt høyere vesen, har blitt til et dyr.