Hvis man tviler på kristusmentaliteten i sitt indre og tror at man bare kan redde seg med å sette fri røveren eller Barabbas fordi man i øyeblikket lykkes med denne væremåten, da trenger man bare å se på verdenskulturen, den er jo et produkt av mentaliteten til Pilatus-mennesket. Er ikke det vanlige å løslate Barabbas? Å benytte seg av vold og makt, å lage atom- og hydrogenbomber, så man kan utslette millioner av mennesker på sekundet. Å tjene formuer på andre menneskers arbeid, svette og tårer, ruin og nedverdigelse har ingenting med løslatelsen av den kristusmentaliteten som preget han som ble født som jordens fattigste menneske i en stall i Betlehem og lagt i en krybbe, og som voksen sa: «Det er saligere å gi, enn å ta.» - «Elsk dine fiender, velsigne dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker og forfølger dere», og som bad for sine fiender: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør». Den som ikke setter denne Kristus fri i sitt sinn, løslater Barabbas. I denne situasjonen blir han i større eller mindre grad en Barabbas, en dødelig og ulykkeskapende faktor for sin neste.
Det er sant at frigivelsen av Kristus i sitt eget sinn i første omgang fører til korsfestelse, men etter denne korsfestelsen vil det uunngåelig komme en morgen med oppstandelse. Den som hele tiden frigjør kristussinnelaget i sin egen bevissthet og væremåte, blir renset for de lavere dyriske vibrasjonene som er en total hindring for å kunne oppnå å bli ett med Gud, oppnå kosmisk bevissthet. Finnes det en slik bevissthet? Ja, en slik bevissthet vil etter hvert bli en levende realitet for alle mennesker på jorden etter hvert som utviklingen skrider frem.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
