Hvorfor oppfyller ikke de kristne religionstilhengerne deres religions tydelig foreskrevne idealer? Hvordan blir det slik at de såkalte «kristne folk» til dags dato er de dyktigste krigerfolk i verden? Hvorfor elsker de ikke sin neste som seg selv? Hvorfor gjør de ikke mot andre det de gjerne vil at andre skal gjøre mot dem? Hvorfor overholder de ikke budet om å stikke sverdet i sliren, men bruker derimot ikke bare sverdet, men har til og med mangfoldiggjort evnen til å drepe, ødelegge og lemleste millioner på millioner av ganger med hjelp av deres beherskelse av atomkreftene? Hvorfor blir det flere og flere tomme stoler under gudstjenesten i de kristne kirkene? Hvorfor blir stadig flere mennesker materialister eller gudløse? Hvorfor gjør menneskene ikke alt mulig for å oppfylle de kristne idealene som ville gitt den absolutte fred, som de i virkeligheten ønsker? For å kunne forstå menneskenes situasjon må vi se tilbake på mentaliteten til de menneskene som de kristne idealene ble gitt til.
Hvordan var mentaliteten til disse menneskene før de ble underlagt de kristne idealenes forkynnelse? Den var av en slik natur at den naturligvis ikke kunne akseptere disse svært opphøyde idealene i sin fulle utstrekning. I kraft av deres religiøse instinkt var de bevisst på at det fantes høyere vesener enn menneskene, og de kunne også akseptere at det eksisterte en allmektig guddom. Disse tingene kunne de akseptere. Her kom instinktet deres til hjelp og ga næring til deres urokkelige tro på denne ene allmektige guden. Og siden de var lei av den drepende valhalls-religionen, var de også til en viss grad mottakelig for den humanismen eller nestekjærligheten som de kristne idealene påbød. Men her har vi blitt vitne til at de slett ikke maktet å oppfylle disse idealene. De kunne hverken elske sin neste som seg selv eller unngå å gå til krig, slutte å drepe. Og de mistet til slutt troen på disse idealene. De skapte seg en forestilling om at mennesker ikke kunne oppfylle disse idealene. Det var kun verdensgjenløseren eller Kristus som kunne oppfylle dem. Så begynte man å fortolke disse idealene på en slik måte eller ikledde dem en form som gjorde at de passet bedre med den væremåten de var i stand til å kunne prestere. Forestillingen om «syndenes forlatelse» ble innført, som man kunne få i kraft av Jesu korsfestelse, fordi man forestilte seg den som straffen for menneskenes synder som verdensgjenløseren eller det uskyldige vesenet hadde påtatt seg. Gjennom å be om nåde skulle de angrende menneskene deretter kunne bli fritatt for virkningene av det onde de hadde gjort.
At denne endringen av de kristne verdensidealene ikke i særlig grad kunne inspirere menneskene til å komme bort fra de drepende idealene fra fortiden er innlysende. Og derfor velsigner man i visse situasjoner krig og de mordvåpnene og helvetesmaskinene som hører med. Og verden må i dag leve i ragnarokets kriger, myrderier og religiøst kaos og gudløshet. Men det er i virkeligheten ikke annet enn oppfyllelsen av den «dommedags-epoken» som Kristus selv forutsa.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
