Hvordan skal man forstå dyriske og menneskelige handlinger? For å forstå dyrisk og menneskelig atferd må man først forstå hva atferd er. Handlinger og manifestasjoner et vesen gjør er utslag av den aller høyeste innerste og livsnødvendige driften, nemlig selvoppholdelsesdriften. Uten denne driften kan jeget eller det innerste selvet til et levende vesen umulig oppleve livet. Det levende vesenets jeg er, som beskrevet i mitt hovedverk Livets Bog, riktignok en evig realitet, men dets evige eksistens ville ikke hatt noen betydning hvis den ikke kunne oppleves av jeget. Men for å kunne oppleve den, må den fremtre i detaljer som fremstår som kontraster. Og det er i kraft av dette kontrastprinsippet at livsopplevelsen former seg som en utvikling fra primitive til fullkomne former, fra mineral til plante, fra plante til dyr og fra dyr til menneske og så videre. Forskjellen på dyrementalitet og menneskementalitet er derfor en utviklingsforskjell. Dyrementaliteten er primitiv, mens menneskementaliteten er kommet lengre i utviklingen og viser høyintellektualitet i sitt høyeste stadium.